21. september 2013 løp jeg Oslo maraton. Hel. Barbeint. Dette er en blogg om min kamp mot brukne tær, blemmer, astma og småsteiner for å bli en ekte barbeintløper.
torsdag 4. juli 2013
Langsom musikk
Noen ganger vil man ikke løpe. Noen ganger er man sliten og slapp og stiv og støl, og alt man vil er å holde seg inne. Kanskje været er dårlig. Og alt det man skal gjøre, alt arbeidet som hoper seg opp!
Noen ganger frykter man å bli sliten igjen, man husker sist gang, det var ikke noe gøy, man hadde ikke engang krefter til å leke med barna før de skulle legge seg.
Noen ganger hører man på musikk, og man tenker: jeg løper ikke. Jeg nekter å løpe nå. Men jeg løper, det er det jeg gjør. Det er ikke noe man kan velge bort. Noen ganger hører man på musikk og er ikke i nærheten av å være klar for en løpetur, i alle fall ikke med denne musikken:
Men man løper, det er det man gjør -- så hva gjør man? Finner fram løpebukse og en utvasket T-skjorte. Skyver bort legobrikker fra trappa med bare tær. Stiller seg opp foran huset, fremdeles med musikken i hodet. Trykker på START på Endomondo-appen.
Og da må man jo løpe.
The phone's off the hook/No-one know where we are/It's been a long time since I drank champagne.
Sakte, sakte. 5 minutter løping, 1 minutt gåing. Bare få mengde.
The ocean's blue as blue as your eyes/I'm gonna take them with me when I go.
En del av meg tripper bortover fortauet som vanlig, en annen del har sett seg i lenestolen og nyter musikken som kommer fra brystet et sted, innenfra meg, eller fra hodet. En del fokuserer på beinas frekvens (ca 180), en annen fokuserer på musikkens rytme (ganske mye mindre), og det fungerer, det kræsjer ikke, jeg kan nynne en langsom sang i hodet mitt mens jeg løper som vanlig, ganske som vanlig.
Bare litt saktere. Men jeg løper.
Noen ganger vil man ikke løpe. Men man trenger ikke løpe som man ikke vil. Man trenger bare å følge den musikken man har i hodet, så løper man akkurat passe.
I'm gonna take it with me when I go.
Og så kommer jeg hjem igjen og har plutselig løpt en time. Og har fått så mye energi av å løpe at jeg har lyst til å løpe en time til.
Noen ganger vil man ikke jobbe, noen ganger vil man bare løpe. Men man jobber, det er det man gjør -- så da gjør man det.
Nå gjelder det bare å finne riktig jobbemusikk.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar