Min venstre storetå

Når jeg løper barbeint, løper jeg ikke barbeint. Ikke helt. Jeg skulle gjerne gjort det, bare tuslet ut døra med absolutt ingenting på føttene, og jeg har da også gjort det noen ganger, men den tiden er forbi. Det går ikke lenger.

Da jeg brakk tåa for to år siden, studerte legen røntgenbildet og la ansiktet i bekymrede folder. Bruddet har gått helt inn til leddet, sa han, det ser i alle fall sånn ut. Forhåpentligvis heles det, men det ser ikke så bra ut nå. Vi får bare vente og se.

Etter noen uker var det nok med venting, og jeg gikk tilbake til den samme legen. Han hadde enda mer bekymrede folder denne gangen, men samtidig virket han nesten litt lettet over å ha et klarere svar å komme med. Ser du her, sa han og pekte på det siste røntgenbildet, ser du det grumset mellom beina å tåa? Det er artritt. Bruddet gikk helt inn til leddet, akkurat som jeg fryktet, og nå har du fått artritt i storetåa. Gjør det vondt? Hvis du vil, kan du få en sprøyte med en gang, så føles det bedre.

Jeg avslo. Man burde ikke ta medisin før sykdommen virkelig er ille, så kjenner man virkelig at det letter. (Med mindre det er snakk om astma, men det er en annen historie.) Dessuten var det ikke så ille, jeg kunne jo til og med løpe med denne tåa, og det gjorde ikke egentlig vondt, så en sprøyte fra eller til ville ikke endre så mye i det hele tatt.

Nå, to år senere, kjenner jeg det ganske mye mer. Og hver gang jeg løper, teiper jeg opp venstre storetå, så den ikke skal bøyes for mye og bli vond. Helt barbeint har man ikke teip; men jeg trenger teip, tåa mi trenger teip, det er bare sånn løpingen blir en ren glede.

Men hadde det ikke vært bedre med sko? Da jeg fulgte Tim, løp jeg i tåsko, uten å teipe, og det gikk helt greit. Kan jeg ikke ha sko istedenfor å teipe? Hjelper ikke sko mot å vri tåa feil?

Jeg tror ikke det. Sko er for trange nå. En ting er selvfølgelig klatresko: jeg har brukt de bredeste, mest behagelige klatreskoene på markedet, kjøpt direkte fra fabrikken i Spania, og likevel gjorde de uutholdelig vondt etter et kvarters klatring, og jeg merket det i føttene i dager etterpå. Og spesielt vondt i venstre storetå. Men det samme gjelder andre sko. Jeg kan ikke lenger få på meg dresskoene mine, og flere ganger har jeg gått ut av skobutikker uten å kjøpe noe fordi absolutt alle skoene jeg prøvde var for trange. Føttene blir så mye bredere av å løpe barbeint. Men selv sko som forsåvidt passer, og som jeg har brukt før, har blitt vonde. Disse skoene, kjøpt til via ferrata,  hadde jeg på en halvtime i går fordi det regnet og var kaldt:

 Og de er ikke spesielt smale (selv om de har en veldig tykk såle og jeg gikk som en klovn bortetter gata):

-- og likevel irriterte de min venstre storetå så mye at den fremdeles i dag er sur og bitter. Litt ekstra hoven, litt ekstra vond, og bare fordi jeg gikk med helt vanlige sko en kort halvtime. Hadde jeg hatt tåsko eller andre minimalistiske sko, lave, mye, brede, hadde det selvfølgelig vært en litt annen sak og tåa hadde vært i mye bedre humør. Mine beste sko kan jeg ha på i flere timer uten at det blir en stor sak. Og likevel er det en sak. Likevel blir det litt vanskeligere å gå riktig med sko, samme hvor minimalistiske de er, likevel vrir jeg tåa litt feil, eller føler den klemmes litt sammen, eller tråkker litt skjevt på en eller annen måte. (For ikke å snakke om at alle sko blir svette og illeluktende, men det er forsåvidt en annen sak.)

Mine beste sko er som solbriller; disse via ferrata-skoene er som bind for øynene. Og da blir det en avveiningssak hvor mye solskinn man tåler før det er verdt det å skjule øynene.

Så det beste er å løpe og gå helt barbeint, uten engang en liten teipbit på venstre storetå. Men jeg kan ikke det lenger: en gang jeg løp barbeint, helt barbeint, skadet jeg meg så mye at tåa ble ødelagt for resten av livet sitt og mitt. Men det som skadet meg, er også det som gjør meg bedre: sko ødelegger tåa, og føttene, mer enn de hjelper nå, spesielt om de er trangere enn de bredeste modellene på markedet.

Jeg løper barbeint, men jeg løper ikke helt barbeint, fordi jeg ble skadet av å løpe barbeint -- og det som hjelper meg mer enn noe annet, er å løpe barbeint.

Høres logisk ut.